Mitt rare nettliv

For en stund siden kom jeg tilfeldigvis over et samlingssted på nettet, en slags virtuell by om du vil. Nysgjerrig som jeg er laget jeg meg jo straks en profil der. Helt anonymt selvfølgelig ... jeg vil ikke akkurat risikere å bli gjenkjent på gata heller. ;-)
Uansett gikk jeg inn der med et åpent sinn, klar for å utforske "virtual reality"...
Det første jeg la merke til var at det var alle typer profiler der. Mange single som åpenbart var der for å skaffe seg dater, en del ikke single som ønsket det samme også forøvrig. Noen brukte det også for å fremme sine hobbyer (foto, musikk...), selge noe eller kringkaste sine politiske holdninger. Til og med gatepresten så jeg der - han hadde en fin profil hvor han fortalte hva han (og hans hjelpere) kan bidra med og oppfordret til å ta kontakt.

Til min postkasse strømmet det straks inn med henvendelser fra mer eller mindre desperate menn i alle aldre:

• Yngre menn (mange omtrent 20 år yngre enn meg) tilbød sine tjenester som unge virile elskere, noen av dem kun for å få "opplæring av en erfaren flott dame". Det er også de som er ivrigst på å ville vise seg fram på cam og oftest ber om å få sende bilder av "utstyret" sitt. Og tydeligvis så de på damer i min alder som et lett bytte. Er det virkelig sånn?
• Yngre jenter er det også noen av. De sier også ting som "ønsker å læres opp av moden dame", men mellom linjene leser jeg iblant at de forventer betaling for dette.
• Videre er det utrolig mange menn på min alder som oppgir at de har vært gift/samboere i årevis men "lever i platoniske og kjærlighetsløse forhold" og "holder sammen for ungenes skyld". De er jo derfor bare helt nødt til å søke sex og lidenskap andre steder selvfølgelig. Det må jo alle forstå??
• Så har vi pensjonistene. Det er ikke så mange av dem på nett, og derfor ikke så mange som har tatt kontakt. Men de som har gjort det har alle hardnakket hevder at de "mentalt er mye mye yngre enn fødselsdatoen tilsier". De skryter av at de forstatt er virile, er "ekstremt utholdende" og ikke minst hvor gode de er pga. all erfaringen de har. Ingen tvil om hva de ønsker altså...
• MEN så helt til slutt må jeg nevne en dessverre liten, men uansett veldig hyggelig, gruppe mennesker jeg fikk henvendelser fra. Jeg kaller dem de normale jeg. :o). For det er en del hyggelige mennesker der ute og, som i likhet med meg bare ser på dette som et tillegg til det virkelige livet, et sted man kan diskutere hobbyer og interesser og prate litt ukomplisert med mennesker en kanskje normalt ikke ville truffet.

Siden min bildeløse profil blir overrøst med mer eller mindre amorøse tilbud lurer jeg jo litt på hva det er som gjør folk (menn) så desperate. Kan det virkelig være sånn at de nøyer seg med hva som helst? Og hvis de bare fikk avslag på henvendelsene sine så hadde de vel etter hvert gitt opp? Så da lurer jeg på: er det sååå mange lettvinte damer der ute? Eller er det bare jeg som er gammeldags og kjedelig?

PS: alt som står i klammer (") er sitater fra reelle henvendelser.