Fremtid

Ofte tenker jeg at det er så vanskelig å ta viktige avgjørelser fordi det er så mange ukjente variabler i framtida. For:

Hvis jeg gjør det og det kan det og det skje, men hvis det skjer og jeg har gjort det så     blir det og det feil. osv. osv.

Men så ender jeg opp med å ikke ta avgjørelser i det hele tatt. Å si at jeg har beslutningsvegring blir å ta i for lite liksom....
Tenk som mye enklere det hadde vært om jeg kunne se litt inn i fremtiden!

Er det en typisk kvinnegreie det der? Er menn flinkere til å bare ta en avgjørelse, riste det av seg om det blir feil - bare si kjekt at "det nytter ikke å gråte over spilt melk" og "dett var dett"? Eller er det bare jeg som er umoden eller alt for konsentrert om andres meninger og velbefinnende? Burde jeg bli flinkere til å tenke mer på meg selv? Hvor går egentlig grensen mellom egoisme og fornuft?

Nettet er fullt av sitater som dette:

Don't regret the things you did.
Regret the things you didn't do when you had the chance.

Er det sant?