De flyter liksom av seg selv.
Alt går så lett og greit, kroppen fungerer og den gode selvfølelsen bare er der liksom.
Men så er det de andre dagene...
Da en blir så alt for sliten av de fysiske plagene.
Da summen av alle tanken blir for mye å bære på.
Da summen av alle bebreidelsene, anklagene, spørsmålene, uoppfyllbare ønskene og forventningene blir for mye å bære på.
De dagene er vanskelige.
De dagene får meg også til å prøve å komme meg ut av flink-pike-skallet.
For alle ser det vel allikevel? Ser at jeg egentlig ikke er spesielt flink, smart, effektiv eller snill. Men faktisk bare ganske middelmådig.
Men .... hva venter meg der ... om jeg noen gang skulle klare å kakke hull på skallet?
Kanskje er det tryggest å bare bli inni skallet mitt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar