Og så vi som har det så GODT!
Vi har verdens beste helsevesen. Ja, det er litt ventetid, men alle får hjelp, ikke bare de rike som har råd til å betale selv. Her sør er det tett mellom sykehusene, alle har rett til sin egen fastlege og de som virkelig trenger det har tilgang til hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Selvfølgelig: det er forbedringspotensiale og det skal være lov å påpeke feil og mangler på en konstruktiv måte. Men hvorfor er "alle" så opptatt av å klage over det som er feil i stedet for å fokusere på hva vi kan gjøre for å få det bedre?
Vi har et skolesystem som gir et godt tilbud til alle. Ja, det er knapphet i enkelte skoler, det er ting som kunne vært bedre, men vi har i hvert fall et skolesystem som gir alle samme muligheter. Takket være gode stipend- og låneordninger har alle lik mulighet for høyere utdanning. Og når det kommer til stykket er det faktisk opp til den enkelte hva en gjør ut av det, hvor mye en er villig til å jobbe for å oppnå målet sitt.
Vi har veier (ja, de kunne vært bedre, men det funker), offentlig kommunikasjon (ja, kunne vært bedre, men funker), godt utbygd telenett og tv-nett og...
Og ikke minst: vi har verdens beste sosiale velferdstilbud. De som av forskjellige grunner ikke kan jobbe i kortere eller lengre perioder får uføretrygd, pensjon, bostøtte, overgangsstønad og hva det nå heter alt sammen.
Ja, jeg er klar over at det finnes unntak. At det er noen som faktisk sliter veldig og ikke har mye å rutte med. At vi ikke kan hvile på laurbærene, men må jobbe for å få det enda bedre. Men de aller aller fleste har det heldigvis veldig bra.
Hva må til for at vi skal ha alle disse godene (og flere til)?
Jo, vi som har råd til det må betale en andel av overskuddet vårt.
Jeg betaler min skatt med glede jeg. For det betyr at jeg har en jobb og et sikkerhetsnett rundt meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar